I 2003 var jeg tilbake i Brasil på ferie og gjensynsgleden var stor! Jentene hadde blitt tretten og tenåringer.
Jeg holdt sporadisk kontakt med flere av jentene. Vi sendte hverandre e-poster, bursdagskort, julehilsener og noen ganger snakket vi sammen på MSN. Letícia var den jeg hadde mest kontakt med. Vi møttes også da jeg var tilbake i Brasil i 2005, men det har jeg ingen bilder fra.
Så, i januar 2009 fikk jeg en spennede e-post fra Letícia... Hun hadde akkurat fylt 19 år og skulle på reise til Europa. Hun hadde tre måneder og ikke så mange planer utover et franskkurs i Paris. Hun lurte på om hun kunne komme på besøk til meg. Jeg svarte at hun kunne bare våge seg å komme til Europa uten å besøke meg!
Vigelandsparken i all sin prakt.
Det ble Påske og jeg tok Letícia med hjem til Nord-Norge. Hun var overlykkelig, for det var jo dette stedet hun hadde hørt om og drømt om da hun ble kjent med meg ni år tidligere.
Jeg lærte henne å hekle og vi satt hele dagen i pysjamas, med nesen i håndarbeidet!
Allerede dagen etter var det tid for avskjed. Letícias tre måneders turistvisum var brukt opp, og det var på tide å returnere til studiene i Brasil. Men vi avtalte å møtes snart igjen...
Og i februar 2010 møttes vi igjen! Ana Elisa, Natália, Letícia og jeg!
In English: The story of an unlikely friendship - In 2001 I taught English to a fifth grade class in Brazil and after I moved back to Norway I kept in touch with a group of girls from that class. I reunited with them in 2003 and 2005, on vacation trips to Brazil. In March 2009 the girl I had the most contact with, Letícia, came to Norway to visit me! Our last reunion was February 2010, when my boyfriend and I spent 3 weeks in Brazil. I spent a lot of time with Lê, but also got to meet up with many of my former students, both boys and girls. Now that they have reached the age of 20-21, the gap between us is practically erased and we can enjoy a great and very special friendship!
