tirsdag 30. august 2011

Den enes død...

 Etter en lang sommer uten særlig fangst kom endelig Storepus stolt hjem med sitt bytte. 


 Lillepus er nysgjerrig, men interessen ga seg etter et forsiktig sniff.


 Da var nok fascinasjonen mer avansert hos meg...


 Den lille kroppen var fremdeles myk og varm.


Et lite vesen, som bare minutter tidligere hadde vært levende. Hjertet som hadde slått og øynene som hadde blunket.


Bittesmå ører og følsomme værhår.


Og de minste potene på lynraske føtte. Bare ikke raske nok. Naturens gang krevde et liv. 
Jeg respekterer kattens instinkt, men kan ikke la være å undre meg over møtet med den fine linjen mellom liv og død. 


2 kommentarer:

catharina sa...

mulig jeg har sovet litt lite i natt, men dette var jo nesten til å gråte av. Og jeg har katt selv (rovdyr).

Fin blogg.

Ting som gjør en glad sa...

Åh, livets harde virkelighet...
Min katt har heldigvis ikke kommet hjem med noe, hun er litt prippen.