En regntung morgen i forrige uke fikk jeg øye på disse heldiggrisene ved siden av busskuret på Etterstad. Noen hadde kastet fra seg en eplebit som ble et herremåltid for en liten flokk med brunsnegler. Klarer en å se forbi det faktum at de er litt ekle, så er de også ganske fascinerende, syns nå jeg.
I min verden er de uansett levende vesener, som på lik linje med absolutt alle skapninger på vår jord ikke kan noe for at de ser ut som de gjør og som har livets rett.
Jeg ble spesielt fascinert av dette hullet alle sneglene har på siden av hodet. Wikipedia forteller meg at det faktisk er " en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge". Den lukker de når det er tørrvær, for å spare på fuktigheten.
Det er så mye rart her i verden!
2 kommentarer:
Her sitter jeg og spiser mens jeg leser bloggen din. Mistet akutt matlysten. Men for et bilde!
Som ho bestemor si; det e så mye rart her i verden! Veldig bra!
Legg inn en kommentar