I bunken med gamle ukeblader fra femti- og sekstitallet jeg fant på bruktlåven her om dagen er det mye underholdning, både i bilder og tekst. Det er utrolig å se hvordan verden har endret seg på femti år, men fokuset på skjønnhet og egenpleie sto like sentralt i slike blader som det gjør i dag.
Er det ikke gøy å se hvordan skjønnhetsideal, sjargong, virkemidler og generelle oppfatninger har endret seg med tiden?
torsdag 30. juni 2011
onsdag 29. juni 2011
Dinner and a movie
Mandag var vi bare to igjen på landet. Geir på Vestre og jeg på Østre, så vi slo oss sammen for å lage god middag etter endt arbeidsdag i fjøs og hage. Vi slo like godt til med treretters. Jeg stod for forretten, som jeg fant oppskrift til på den superfine bloggen Ekstremt Bra Utrolig Fint : Auberginbruschetta!
Jeg skar auberginen i skiver og la de på kjøkkenpapir. Så strødde jeg salt på og lot de ligge til så mye vann som mulig hadde piplet ut. Tørket av, snudde og gjentok på andre siden. Jo mer vann som kommer ut, jo mer kremete og gode blir auberginen.
Så la jeg skivene på et bakepapirkledt stekebrett og penslet på en blanding av olivenolje, sesamfrø og finhakket chili på begge sidene. Grillet de så i stekeovnen i ca fem minutter på hver side.
Geir dekket fint bord.
Han sto også for hovedretten, som var en deilig salat med masse godt i. Ørret, egg, avokado, sukkererter, tomat... Nam!
De ferdig grillede auberginskivene servertes på ristet brød med litt salt, pepper, olivenolje og fersk basilikum. Jeg forventet at det skulle smake godt, men ble overrasket over hvor UTROLIG godt det var. Fest i munnen!
Til dessert skulle denne litt rare bananen til pers. Jeg vet ikke hva den kalles på norsk eller andre språk, men jeg kjenner den fra Brasil som "banana da terra" - jordbanan. Den kan ikke spises rå, da får man skikkelig vondt i magen. Ikke smaker den godt rå heller. Den kan kokes eller stekes, noe jeg vet høres veldig fremmed ut om man ikke er vant til det. Men følg med!
Til denne desserten valgte jeg steking, så jeg skar den opp i fine skiver.
Mmmm...smør!
Serveres varme til iskrem - garantert suksess! En annen versjon av denne bananen brukes til middagsmat, men det kommer jeg tilbake til.
Gode og mette inntok vi sofaen, klare for å snurre film på projektoren Geir hadde rigget i stand. Hva bedre enn å avslutte en sommermandag med Breakfast at Tiffany's?
Jeg skar auberginen i skiver og la de på kjøkkenpapir. Så strødde jeg salt på og lot de ligge til så mye vann som mulig hadde piplet ut. Tørket av, snudde og gjentok på andre siden. Jo mer vann som kommer ut, jo mer kremete og gode blir auberginen.
Så la jeg skivene på et bakepapirkledt stekebrett og penslet på en blanding av olivenolje, sesamfrø og finhakket chili på begge sidene. Grillet de så i stekeovnen i ca fem minutter på hver side.
Geir dekket fint bord.
Han sto også for hovedretten, som var en deilig salat med masse godt i. Ørret, egg, avokado, sukkererter, tomat... Nam!
De ferdig grillede auberginskivene servertes på ristet brød med litt salt, pepper, olivenolje og fersk basilikum. Jeg forventet at det skulle smake godt, men ble overrasket over hvor UTROLIG godt det var. Fest i munnen!
Til dessert skulle denne litt rare bananen til pers. Jeg vet ikke hva den kalles på norsk eller andre språk, men jeg kjenner den fra Brasil som "banana da terra" - jordbanan. Den kan ikke spises rå, da får man skikkelig vondt i magen. Ikke smaker den godt rå heller. Den kan kokes eller stekes, noe jeg vet høres veldig fremmed ut om man ikke er vant til det. Men følg med!
Til denne desserten valgte jeg steking, så jeg skar den opp i fine skiver.
Mmmm...smør!
Stekes til de er gyldne og fine, så drysser man på litt sukker og kanel.
Gode og mette inntok vi sofaen, klare for å snurre film på projektoren Geir hadde rigget i stand. Hva bedre enn å avslutte en sommermandag med Breakfast at Tiffany's?
Jeg har ikke sett den på årevis, og for et par uker siden leste jeg boken. Slutten var veldig annerledes i filmen, men absolutt mer velegnet som filmversjon enn den i boka...
Alle mandager skulle vært som denne!
tirsdag 28. juni 2011
Simple sewing
Gammel genser + gammelt håndkle + saks + symaskin
Jeg sydde sammen på vrangen, men lot ene kortsiden være åpen. Snudde retten ut, foldet et gammelt dynetrekk og la det inni.
Voilá! Katten som elsker å ligge på bordet med utsikt mot frodige kornåkre har fått ny seng!
Ruver ikke så mye som ullpleddet, men like mykt og varmt.
Godkjent!
Jeg sydde sammen på vrangen, men lot ene kortsiden være åpen. Snudde retten ut, foldet et gammelt dynetrekk og la det inni.
Voilá! Katten som elsker å ligge på bordet med utsikt mot frodige kornåkre har fått ny seng!
Ruver ikke så mye som ullpleddet, men like mykt og varmt.
Godkjent!
søndag 26. juni 2011
Vegetarbiffar efter Claras recept
I går laget jeg UnderbaraClara sine vegetarbiffer for første gang. Hovedingrediensen er rødbeter, som jeg liker veldig godt. Jeg har forstått at dette er en knoll man enten elsker eller hater, så jeg er veldig glad jeg er i elsker-kategorien. For det er supersunt!
Først skrelte jeg mine fire røde.
Alle ingredienser skal rives, så her får min Mouli Julienne virkelig briljere.
Kutt, stapp, rasp!
En stor løk og fire kokte poteter går samme veien.
Ha i 1/2 dl sammalt hvete og 1/2 dl hvetemel, salt og pepper - bland sammen.
Form biffer.
Jeg laget ganske store biffer og fikk 9 stykker av min blanding. Jeg la de på litt matpapir på en fjøl og la de i fryseren. Etter ca en halv time tok jeg ut de to jeg skulle spise og lot resten ligge til de var godt frosne før jeg puttet de i en pose. Praktisk til senere middager.
Så stekte jeg de, først på ganske sterk varme så de fikk fin skorpe på hver side, så ganske lenge på svak varme til de var gjennomstekte. Serverte med steinbitkaker og en god salat.
Suksess!
Først skrelte jeg mine fire røde.
Ikke bare har den en fantastisk farge, den er også rik på folsyre og inneholder masse jern, kalsium, magnesium og kalium. At det minsker risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag om man spiser rikelig med rødbete er jo heller ikke å forakte.
Alle ingredienser skal rives, så her får min Mouli Julienne virkelig briljere.
Kutt, stapp, rasp!
En stor løk og fire kokte poteter går samme veien.
Ha i 1/2 dl sammalt hvete og 1/2 dl hvetemel, salt og pepper - bland sammen.
Form biffer.
Jeg laget ganske store biffer og fikk 9 stykker av min blanding. Jeg la de på litt matpapir på en fjøl og la de i fryseren. Etter ca en halv time tok jeg ut de to jeg skulle spise og lot resten ligge til de var godt frosne før jeg puttet de i en pose. Praktisk til senere middager.
Så stekte jeg de, først på ganske sterk varme så de fikk fin skorpe på hver side, så ganske lenge på svak varme til de var gjennomstekte. Serverte med steinbitkaker og en god salat.
Suksess!
Abonner på:
Innlegg (Atom)