Før og etter, på mer enn én måte...

Lillesøster dro sammen med meg til Oslo den torsdags kvelden, og fredag formiddag fulgte jeg henne til frisørtimen hos Adam & Eva i Oslo sentrum. Et regntungt, men intetanende Oslo.

Voilá!

Bekymringsløse vandret vi ut i Torggata, bare et steinkast unna Regjeringskvartalet. Inn og ut av butikker, kikket på klær og sko... Klokken 15 var vi sultne og bestemte oss for å dra hjem for å spise. Vi tok banen til Helsfyr og hadde akkurat satt oss ned hjemme på Etterstad da vi hørte drønnet.

Torden, tenkte vi. Men hvorfor reagerte ikke Storepus, slik han umiddelbart gjør når det er naturen som smeller? 

Det uvirkelige svaret vet vi alle nå, halvannen uke etter vår tids mørkeste dag. 

Vi ringte våre nærmeste, og sms fra bekymrede venner begynte å tikke inn. Først fra de som hadde hørt smellet, etterhvert fra de som fulgte nyhetene og i dagene som kom fra hele verden.

Jeg har vært heldig. Ingen jeg kjenner er direkte berørt av grusomhetene det er så vanskelig å fatte omfanget av. Selv om jeg har lest, sett og hørt enorme mengder nyheter om det som har skjedd, og snakket om det med alle jeg har møtt, så kjenner jeg at jeg har flyktet. Fra den ufattelige brutaliteten jeg ikke evner å ta inn over meg.

Planen om å reise ut på landet den kvelden ble utsatt. Vi greide ikke å tenke, handle, pakke... Så våknet vi til en virkelighet så vond at å kalle det et mareritt blir altfor mildt. Utpå ettermiddagen forlot vi et Oslo som var i sjokk og kaos. Det var både rart og godt. Rart fordi vi enda ikke visste om noen vi kjente var berørt, men godt fordi vi skulle dit jeg visste ville være det beste stedet for oss å fordøye kaoset på.

Østre Enger tok i mot oss med roen og nærheten til naturen vi trengte. 

Men alle våre tanker var i Osl♥.