Man høster som man sår

Før ankomst på Enger fryktet jeg at det skulle være for sent å høste min lille avling. Men siden det var sommervær i stedet for frost forrige uke, så viste det seg at jeg kunne spart meg bekymringen. 

Basilikumen min hadde riktignok visnet hen, men mynten struttet sterk og fin i høstola. Gøy å se at en sliten rest av en butikk-kjøpt urt kan få nytt og bedre liv i en plantekasse! Jeg dro opp hele rota og satte den tilbake i ei potte. Neste utfordring blir å overleve i kjøkkenvinduet i byen.

Av alt jeg sådde i vår er det uten tvil bladpersillen som har gjort størst suksess.

Jeg var veldig spent på rødbetene... Men de ble ikke så frodige som jeg hadde håpet. Jeg burde antakeligvis tynnet litt ut, og fått flere store i stedet for mange alt for små. 

Tre-fire stykker på denne størrelsen, resten gikk i komposten. Bratt læringskurve og bedre lykke neste vår, om ikke annet.

Neste ut var gulrotstampen på tunet!

Også her burde jeg tynnet ut på et tidlig stadium. Mamma prøvde å lære meg, men jeg ville ikke høre. 

Men det ble et fint knippe med søte knaskenøtter!

Ingenting er som egen avling, uansett!

Sukkerertene jeg plantet i blomsterbedet ved låven var et slags eksperiment jeg ikke helt våget å tro på. Sist jeg var på Enger avskrev jeg det som en fiasko og tenkte ikke mer på det. Men jaggu ble min pessimisme gjort til skamme!

Flust  med fine belger!

Knasende sprø og kjempegode!

Helt grei førstereis som grønnsaksdyrker, lar jeg stå som konklusjon. Til våren blir det andre boller!

Høstferie

Skolen min praktiserer heldigvis høstferie for sine elever, så for meg betyr det deilige dager på landet. Mandag kveld pakket vi bilen og dro avsted.

Tirsdag startet vi dagen tidlig, siden Andreas hadde hjemmekontor.  

Varm kakao, brødskive med vossafår, fyr i peisen. Grei start på arbeidsdagen.

Glad katt.

Til kakaoen hentet jeg frem et bruktfunn fra skapet: en termos som fremkaller gode barndomsminner.

Jeg hadde en slik da jeg var liten, men jeg husker ikke helt hvilket motiv som var på den. Jeg husker derimot at den holdt fryktelig dårlig på varmen og at den måtte stå oppreist i sekken for ikke å lekke. Men nostalgien ligger i også i følelsen av den i hånden, duften av plast, og lyden tuten lager når man flipper den opp og ned. 

English: This week I don't have class, since my school grants us autumn vacation. This means lovely days in the countryside, drinking hot cocoa in front of the lit fireplace. I brought a nice childhood memory out from the cupboard - a tiny plastic thermos! Funny how the feel to your hand, the scent of plastic and the sound the little spout makes can reproduce sensations from such a long time ago.

Sanitas Per Aquam

Torsdag fikk Hudpleieakademiet telefon fra en litt fortvilet spa-avdeling på Radisson Blu Resort i Trysil. De trengte hudpleievikarer til helgen, kunne noen hjelpe? Javisst, tenkte Kristin og jeg.

Kristin fikk låne bilen til foreldrene sine, og fredag ettermiddag rullet vi avgårde til Trysil. Kost og losji i tillegg til lønn var helt grei avtale for oss. 

Muligheten til å starte dagen i den ubeskjedne bassengavdelingen på hotellet var også helt grei. Da dørene åpnet klokken åtte fikk vi hele arealet helt for oss selv. Luksus!

Lørdag var jeg faktisk helt for meg selv med basseng, jacuzzi og sauna, siden Kristin tok en løpetur i stedet. Søndag morgen ble hun med for å bade.

Utrolig deilig å flyte stille rundt i bassenget, med nydelig høstnatur rett utenfor store vinduer...

Surfebassenget ble ikke slått på før senere på dagen, men Kristin tørrtester teknikken.

Rene og pene unnagjorde vi sminkeprosedyre og trakk i uniform.

Finn én feil?
Nei, for tenk! 

I spa-avdelingens salong fikk vi to hektiske, men fine arbeidsdager.

Utsikt mot bassengområdet fra salongens resepsjon.

Kristin og jeg fikk hvert vårt faste rom å jobbe i, og vi hadde full avtalebok begge dagene.

Kjempefin erfaring å ta med seg, og flott forsmak på neste uke, som nemlig er praksisuke i salong!

Alice in Wonderland

Før jeg sist fredag måtte haste videre, tok Pia et fint bilde av meg i den nye kjolen min!
Den fant jeg på Fretex i Harstad sist jeg var hjemme. Den var veldig flekkete, så jeg pruta og fikk den for en femtilapp. Heldigvis ble den helt ren da jeg vasket den. Lengden gikk til midt på leggen, men ble straks mer flatterende da jeg fikk klippet av en passelig bit. Med symaskin-kuppet jeg gjorde et par uker senere fikk jeg jo som nevnt hjelp av syproffen Maria til å sy perfekt fold med kledelig heklet bord.

Brukbar både til hverdag og til fest, er det ikke flott?

Beautiful Pia

Fredag hadde jeg gleden av å nyte denne skjønnhetens selskap - noe som dessverre hører til sjeldenhetene. Jeg hadde bare halv dag på skolen, så klokken tolv ruslet jeg bort til Grünerløkka i det uvirkelig deilige sommerværet. Der ventet Pia, som endelig hadde tatt turen fra sin nye hjemby Linköping til Oslo. 

Pia spanderte kaffe og cookie og vi skravlet non-stop den tilmålte tiden vi hadde sammen!

Pia hører for meg hjemme i den spesielle kategorien "Unlikely Friendships"... 

Hun ble nemlig sammen med min eks-kjæreste, rett etter at det ble slutt mellom oss i 2004. Heldigvis var det et ganske ukomplisert brudd, og vi bevarte vennskapet. At jeg fikk en så fin og god venninne i Pia med på kjøpet var jo slett ingen selvfølge! Min eks ble også hennes eks for et par år siden, men vi to skal aldri skilles. :) 

Holding on to summer

Sommer på septembers siste dag var en høyt verdsatt gave. 
Mens vi nøt en deilig frokost på verandaen, i 20 grader og solskinn - så fikk vi innvilget flyktig audiens med denne skjønnheten. Et øyeblikk sto verden stille, og høsten hørte fremtiden til.

Slowly, but steadily...

Oppussingens tid er ei forbi, og nå skal det omsider skje noe på kjøkkenet! Det er over et år siden vi monterte nytt kjøkken, men veggen mellom benk og overskap har fått stå uferdig.

Fordelen med at det har tatt tid er at vi har fått tenkt oss meget godt om før vi bestemte hvilken løsning vi ønsket. Vi har kommet frem til en todelt ordning, hvor den ene komponenten er fliser. Vår gode venn Ronny stilte som flise-ekspert!

Pent!

Før andre del av prosjektet kan fullføres må det en del forarbeide til. Andreas sparkler og kamuflerer rør.

Det nærmer seg og det er spennende!

Septemberlørdag

Forrige lørdag var det fest hos Henrik på Oppsal. En slags innflytningsfest, selv om det er snart to år siden han flytta dit. Bedre sent enn aldri! Ane og jeg stilte med blått på kroppen og rødt i glasset.

Henrik trakterte sine gjester med The Orgasmatron, i dandy bowlerhatt. Oskar digger det.

Andreas payin' it forward. Kristian takin' pleasure.

 Kristians indre karikatur kommer til overflaten ved selvportrettering.

Maria & Oskar = fine!