Det eneste jeg har plantet selv er kattegresset, og det teller jo strengt tatt ikke. Fra butikken har jeg basilikum, kruspersille og rosmarin. Det fine er at disse ser ut til å trives godt her i karmen, så de gror og vokser og holder superlenge. I ny leilighet får vi stor balkong hvor det vil være mulighet til å utfolde seg mer med planting av egne urter.
I mangel på fine, egnede krukker vanner jeg de foreløpig bare på søte tefat fra loppemarked. Og i ei lita ildfast form.
Kattegresset har fått den mest provisoriske løsningen: en avklippet tomatboks:
Denne karen her kjøpte jeg for en billig slant på Ikea i fjor. Den falt fra hveandre etter kort tid og hadde bare ett enslig levende blad igjen på en sliten stilk. Jeg synes dette viljesterke bladet skulle få beholde livets rett og det har ikke skuffet meg! Ensomt holdt det stand gjennom en lang vinter, og med våren kom også evnen til å gro seg større! Nå spretter det frem nye blader på daglig basis, virker det som!
I vårt nye hjem skal den få en perfekt plass å slynge seg på!
2 kommentarer:
Så fargerik og fresh blogg du har, Elisabeth! Mye fint å bli inspirert av her. :) Linker til deg!
Artig kjøkkenhage. :)Mette. La meg til som følger jeg.
Legg inn en kommentar