Bestemor og Bestefar

Under det tidligere omtalte dypdykket i min bestemors bildeskuff som jeg foretok i julen, fant jeg mer enn bare barnebilder av meg selv. I bestemors eldste album finnes det forevigede scener fra tidlige dager av hennes 92-årige liv, og jeg kan rent forsvinne inn i en verden, i en tid så langt borte.

Bestemor Laila ble født i hjembygda mi, Kilbotn, den 6.desember 1918. Gården på dette bildet er min bestefars fødested, i Sør-Lavangen. Stedet het Lia - derav mitt etternavn, Lian. Sommeren 1940, året hun fylte 22 år, kom bestemor til bygda for å ha sommerjobb som hushjelp hos Helene og Kristian. Helene var min bestefars eldste søster. Da høsten kom sendte Helenes far, min oldefar, bud på bestemor Laila. Han ville at hun skulle jobbe på gården i Lia over vinteren. Motvillig tok bestemor jobben... Men hun syns synd på mannen som bare hadde sønner igjen i huset. 

Og en av disse sønnene var Thoralf, som senere skulle bli min bestefar.

 Bildene er fra en tid under krigen, da han arbeidet ved en tysk ubåtbase.

 Bestemor og bestefar giftet seg i 1943; hun var 25 og han var 30.

I 1945 ble min tante født og mens hun enda var liten flyttet den lille familien til Kilbotn. 

 Tre år senere kom min pappa til verden.

Pappa er sterk gutt!

 Lille tante Liv Jorunn sammen med onkel Frithjof, som var bestemors yngste bror.

Her kjekker pappa seg i finstasen en 17. mai på begynnelsen av femtitallet. Både jakken og buksen har Bestemor selv sydd.

Familiepiknik på gresset utenfor huset i Kilbotn, der tre generasjoner bodde sammen.

Samme sted noen år senere. Pappa skimtes i loftsvinduet.

Bestemor en gang på tidlig syttitall, på kjøretur i fin kåpe.

I 1964 flyttet familien til Harstad og ble boende der til bestefar ble syk i 1987. Da returnerte de til Kilbotn, hvor de flyttet inn i sokkelleiligheten i mine foreldres hus. Bestefar døde i 1988 og helt frem til i januar i år har bestemor bodd samme sted. Da hverdagen hjemme ble for vanskelig for en gammel dame var tiden inne for at bestemor fikk flytte på aldershjem. De tre ukene jeg nettopp har tilbrakt hjemme i nord var med hensikt å være mye sammen med bestemor i en overgangsfase som nok ikke har vært så lett for henne. Det er rart og trist å se leiligheten hennes tom der hjemme. Men det er også godt å vite at bestemor er trygg et sted hun får den hjelpen hun trenger. 

Det er ikke alle forunt å leve med god helse i 92 år. 

Jeg er glad jeg har gode gener å slektes på!