Familien til Andreas har et hus i fjellbyen Trikala. Det ligger en halvtimes kjøring fra Xylokastro og sist søndag gikk turen dit for å spise god middag.
Utenfor porten i Xylokastro satt denne lille karen da vi skulle dra.
Han var så søt, absolutt uimotståelig! Jeg satte meg ned for å gi kos og han lente seg inntil meg. Sukk...
Vel fremme i Trikala fant vi en restaurant med denne utsikten. 1000 meter over havet!
Fotografen skyter... Et blomstrende motiv!
Vi besøker et kloster enda litt lenger opp på fjellet.
Av alt det vakre som var å se i dette klosteret var det denne lille stakkaren som gjorde besøket verdt for meg. Han er sikkert verdens eldste hund, med de stiveste hofter og skabbete pels. Da han endelig lot meg komme så nærme at jeg kunne gi den litt kos fikk jeg uforbeholden takknemlighet tilbake.
Det kom et par damer forbi som stirret vantro og hvisket seg imellom. Det brydde verken hunden eller jeg oss om. Noe sa meg at fysisk kontakt ikke var daglig kost for en gammel og sliten hund.
Det var virkelig hundedagen min den dagen!
På vei tilbake til kysten stoppet vi og hamstret en stor pose fjellte!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar