Den 4.februar fløy vi inn over Vitória og jeg gråt da jeg så det som siden 1995 har vært min brasilianske hjemby. Fem år hadde gått siden sist, og hjemlengselen var så ubeskrivelig stor.
Vi skåler for de tre ukene vi hadde foran oss! Min brasilianske søster Fernanda tok oss vel i mot.
Første prioritet var selvsagt stranda! Jeg holdt meg mest i skyggen...
Så bar det avsted på kostymeprøve.
Vi skulle nemlig gå i karnevalsparaden!
Min gode venninne Letícia hadde på forhånd ordnet oss plasser og kostymer!
Vi fikk til og med lokalavisen på besøk!
Lokalkjendis!
Første kvelden var vi tilskuere.
Så var det vår tur! Andreas poserer med en dronning i startområdet.
Da vår vogn trillet inn i Sambodromen hadde det grydd av dag. Vi fikk gromplass midt på podiet, som del av det kongelige portugisiske hoff!
Etter utallige timers venting var vi slitne, men fremdeles gira på opplevelsen!
Så sov vi til det ble kveld. Etter en stor porsjon açaí var vi tilbake i form igjen.
Vi dro på båttur med Francesca og Vico.
Besøkte jernbanemuseum.
Og spiste krabbe.
Drakk øl med fine venner.
Mer fest: Strandkarneval i Manguinhos!
Og vi fikk hilse på den skjønne Laura, som fikk bien jeg hadde sydd!
Grilling ved bassenget til Fabio og Sheila.
Siden vi hadde opplevd karnevalsparaden i Vitória pakket vi sekken og dro til Rio de Janeiro for å oppleve det berømte gatekarnevalet der noen dager.
I Rio var det varmt...
Jeg fikk klemme på Obama!
Det kokte i gatene i bydelen Santa Teresa
Gutta pyntet seg i passende gevanter
Og vi hang på Ipanema til solen gikk ned...
Tilbake i Vitória dro vi opp i fjellet til min venn Tiagos gård. Midt i regnskogen!
Der har de et kjempestort basseng av naturlig kildevann!
Her tilbrakte vi mesteparten av dagen... Helt uvirkelig deilig.
De hadde også et kull med übersøte valper og en kjempestor frosk!
Nei vent, de hadde en til, som var enda større!
På vei ned mot byen igjen stoppet vi ved den store fossen i Matilde.
Der går det an å klatre ned og bak vannfallet - spektakulær følelse!
Vi spiste krabbe flere ganger mens vi var der, og ble til slutt drevne på å få ut kjøttet.
Tapioca fikk vi også spist.
Så var tiden inne for å dra hjem og vi satte kursen mot Rio igjen, for et siste døgn der.
I Rio ble vi tatt i mot av Fred og hans fine lille familie.
Fred tok oss med på bondens marked.
Verdens beste pastel!
Det bugnet av godsaker.
Vi gikk ikke glipp av den mest obligatoriske opplevelsen av dem alle: Cristo Redentor! Det var min femte gang på toppen av Corcovado, men det er like spesielt hver eneste gang!
Utsikt mot Sukkertoppen. Er det rart Rio kalles Cidade Maravilhosa - The Wonderful City?
Vi takket Cristo for de tre fantastiske ukene, og så tok flyet vårt oss tilbake til kulda...
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar