Skreimølje

Vanligvis er det tid for skrei i februar, men i år er vi heldige allerede i januar! 
Lurer du litt på hva skrei er? Wikipedia forklarer det på saklig vis:

Skrei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skrei er en vandrende torsk med årlige gytevandringer til Norskekysten og beitevandringer til de 
sentrale områdene i Barentshavet. Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i februar-april, 
men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten til Finnmark. Ordet skreikommer sannsynligvis 
fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre.

På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter 
studier av DNA-markører ledet av professor Svein Erik Fevolden ved Norges fiskerihøgskole. 
Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge
vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette.
 Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.

I dag var det vår tur til å nyte gildet!

Mamma rensker lever. Først dras en hinne av bitene.

Så kliper hun av biter.

Den renskede torskelevra skal kokes med hakket løk, i fiskekraft.

Poteten er snart klar!

Rogn er obligatorisk.

Tre gode never salt til vannet som fisken skal trekke i.

Flotte skiver av stortorsken.

Rett fra havet på yttersida av Senja, det store Norskehavet.

Verdens beste fisk er servert.

Lever og rogn for de som liker det... Ikke jeg. Jeg nøyer meg med godt flatbrød til.

Den gode fisken går ned på høykant!