Letícia

Fra 2000-2001 jobbet jeg som engelsklærer på en barne- og ungdomsskole i Brasil. Jeg fikk et spesielt godt forhold til femteklassingene jeg underviste frem til jeg reiste tilbake til Norge i juli 2001. Verdens søteste elleveåringer som forgudet sin "annerledese" engelsklærer! Juliana, Manu, Carla, Morena, Natalia - og Letícia som sitter litt gjemt i midten.

I 2003 var jeg tilbake i Brasil på ferie og gjensynsgleden var stor! Jentene hadde blitt tretten og tenåringer.

Jeg holdt sporadisk kontakt med flere av jentene. Vi sendte hverandre e-poster, bursdagskort, julehilsener og noen ganger snakket vi sammen på MSN. Letícia var den jeg hadde mest kontakt med. Vi møttes også da jeg var tilbake i Brasil i 2005, men det har jeg ingen bilder fra.

Så, i januar 2009 fikk jeg en spennede e-post fra Letícia... Hun hadde akkurat fylt 19 år og skulle på reise til Europa. Hun hadde tre måneder og ikke så mange planer utover et franskkurs i Paris. Hun lurte på om hun kunne komme på besøk til meg. Jeg svarte at hun kunne bare våge seg å komme til Europa uten å besøke meg!

Kvelden den 23.mars plukket jeg opp en spent venninne på Gardermoen - et veldig spesielt øyeblikk for oss begge!

Vi storkoset oss i Oslo i vårsola.  Rundtur på Operahuset var obligatorisk.

Drakk øl i parken og kunne nesten høre snøen smelte rundt oss.

Pils på Aker brygge en lørdagskveld - med medbrakt Nugatti!

Vigelandsparken i all sin prakt. 

Det ble Påske og jeg tok Letícia med hjem til Nord-Norge. Hun var overlykkelig, for det var jo dette stedet hun hadde hørt om og drømt om da hun ble kjent med meg ni år tidligere.

 Vi bygget snøkatt på hytta.

 Og snøorm!

Jeg lærte henne å hekle og vi satt hele dagen i pysjamas, med nesen i håndarbeidet!

Maling av påskeegg med Elise

 Ingen Påske uten pølser på bålet!

 Fornøyd brasilianer i vinterland!

Før vi forlot Harstad fikk hun prøve nasjonaldrakten hun bare hadde sett på bilder før. Superstolt!

Tilbake i Oslo pakket Letícia sekken og dro på en ukes rundtur i Sverige, Danmark og Finland. Da hun kom tilbake til Oslo uken før 17.Mai hadde byen rukket å kle seg i grønt. Den 16.mai var det enda litt kjølig, men vi grillet og drakk øl i Frognerparken likevel. På kvelden feiret vi superseier i Melodi Grand Prix - også det en spesiell opplevelse!

Den store dagen! Lillesøster Liv-Tonje som da jobbet på Bygdøy Kongsgård kom og feiret sammen med oss.

Allerede dagen etter var det tid for avskjed. Letícias tre måneders turistvisum var brukt opp, og det var på tide å returnere til studiene i Brasil. Men vi avtalte å møtes snart igjen...

Og i februar 2010 møttes vi igjen!  Ana Elisa, Natália, Letícia og jeg!

De tre ukene Andreas og jeg var i Brasil var vi masse sammen. Her har vi krabbekalas og Letícias kjæreste Murilo er med.

 Jentene som en gang var mine små elever har blitt mine vakre venninner.

Nydelige Juliana, kjenner dere henne igjen fra de første bildene?

Slik har det grodd frem et helt spesielt vennskap, som jeg setter utrolig stor pris på. Det hadde jeg ikke trodd da jeg sto foran en gjeng med femteklassinger i februar 2001 - en av livets fantastiske overraskelser! 


In English: The story of an unlikely friendship - In 2001 I taught English to a fifth grade class in Brazil and after I moved back to Norway I kept in touch with a group of girls from that class. I reunited with them in 2003 and 2005, on vacation trips to Brazil. In March 2009 the girl I had the most contact with, Letícia, came to Norway to visit me! Our last reunion was February 2010, when my boyfriend and I spent 3 weeks in Brazil. I spent a lot of time with Lê, but also got to meet up with many of my former students, both boys and girls. Now that they have reached the age of 20-21, the gap between us is practically erased and we can enjoy a great and very special friendship!